Et maraton er et mål for mange. Et mål som ikke bare dreier seg om ære og stolthet men også om sin egen kropp. Klarer man å løpe et maraton, er man i god form. Veldig god form. De færreste klarer å løpe 42 kilometer uten å gi opp på veien. Legenden om maraton sier at en budbringer løp hele veien fra Marathon i Hellas til Athen, en distanse på 42 kilometer, uten å stoppe. Han gjorde dette for å fortelle regjeringen at perserne hadde blitt slått av de greske styrkene. Så fort han fikk sagt ordene “Vi vant” falt han på bakken og døde.

 Dermed var maraton oppfunnet og hardbarka langdistanseløpere fra hele verden har konkurrert i distansen siden. Helt siden de første olympiske lekene ble skutt i gang for over ett hundre år siden, har maraton vært en sentral idrett. Det snakkes, diskuteres og veddes på maratonløp. Det holdes også maratonløp i de fleste siviliserte land, som et tegn på god helse og selvtilfredshet blant innbyggerne.Barcelona Marathon er velkjent for sin gode atmosfære, mens Stockholm Maraton tiltrekker seg mest utøvere i Norden og er godt kjent blant nordmenn. Afrikanere har dominert sporten de seneste tiårene, med utøvere fra Etiopia og Kenya nesten alltid på pallplassene. Faktisk er samtlige av de ti beste maratontidene i verden satt av menn fra disse to landene. Det er ikke sjeldent at mennesker kollapser på veien til mål, derfor er det alltid ambulanser og førstehjelptrente folk langs hele distansen.

Det er ikke bare bare å løpe maraton. Man må ha trent opp kroppen på forhånd, man må være klar for løpet og ha et godt bilde av hva man har tenkt å foreta seg. Maraton er kjempespennende for både tilskuere og utøvere, men kan være helsefarlig om man ikke er klart. Både fysisk og mentalt.