Tips om løpesko

Det er mye man bør og må ta med i betraktning når man skal ut for å kjøpe seg løpesko. Denne typen sko er blant de viktigste treningsskoene å ta seriøst, da man ellers kan ende med belastningsskader, akutte skader, samt en rekke muskulære problemer i store deler av kroppen. Det er mye som kan gå galt med kroppen vår, og når man løper belaster man kroppen en vesentlig del ekstra, derfor må man kjøpe sko som er beregnet på slik aktivitet, og man må ikke tro på den gamle «sannheten» om at en billigsko er det samme som en merkevare på dette området. Tenk heller på at du, dersom du velger feil eller dårlige sko, risikerer å skade din kropp, og kanskje gjøre uopprettelig skade på deg selv.

På nettsiden Salerunner.no finner man et godt utvalg av mange av toppmodellene innen løpesko, slik som Nike, Adidas, Salomon og Mizuno – blant andre. Og det beste er at man finner mange ulike modeller til rabatterte priser, slik at man ikke behøver å tømme bankkontoen for å kjøpe skikkelig utstyr! Kan det egentlig bli bedre enn at man finner et godt utvalg, kjente merker og gode priser på ett og samme sted? Man bare klikker på sin favoritt, og vips! – blir man videresendt til nettbutikken som tilbyr akkurat denne skoen, enkelt og greit.

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal velge den riktige løpeskoen, men man kan enten spørre i en spesialforretning, eller man kan konsultere en fysioterapeut for å avgjøre hvilken løpesko som gir best resultat, basert på fot og løpestil samlet. Det viktigste er nok at man kjenner sin kropp, sin belastningsgrense og at man kjøper skikkelige løpesko, slik at man i størst mulig grad unngår fremtidige problemer som følge av et impulskjøp i dag.

Kosttilskudd for maksimal trening

Trening er sunt både for kropp og sjel. Helseeffekten av trening er svært god, og selv små mengder trening gir en effekt. Når man først kommer i gang med å trene, oppdager mange at trening er morsomt, og da er det større sannsynlighet for at de fortsetter med treningen.

For mange blir treningen mer enn en hobby og en investering i helsen. De ønsker å trene til konkurranser. Man trenger ikke å bli en profesjonell idrettsutøver for å delta i konkurranser. Mange amatører løper maratonløp og deltar i andre utholdenhetskonkurranser. De konkurrerer mest for å utfordre seg selv. Mange trener også for å gå ned i vekt og komme i bedre form.

Det er viktig å få i seg de rette næringsstoffene når man trener. Dersom kroppen mangler viktige næringsstoffer, får man ikke god effekt av treningen. Mangel på næringsstoffer kan til og med være skadelig. Hard trening fører til stort kaloriforbruk, og det kan være vanskelig å tilføre alle næringsmidlene gjennom kosten. Det er ikke alltid man klarer å spise nok til å dekke alle kroppens behov. Da kan det være lurt å gi kroppen ekstra kalorier gjennom kosttilskudd.

Det finnes mange typer kosttilskudd. Diettpillene du finner hos Swiss Clinic virker gjennom å øke fettforbrenningen i kroppen, Dersom man vil gå ned i vekt, må man forbrenne mer enn man spiser, og her kan diettpiller hjelpe. Diettpillene fra Swiss Clinic hindrer fettcellenes vekst, og hjelper kroppen med å bryte ned fettreservene. Derfor kan diettpiller være et godt supplement når man har bestemt seg for å gå ned i vekt.

Diettpiller er ikke ment å være en erstatning for et sunt kosthold og fysisk aktivitet. Dersom man ønsker et varig vekttap, må man trene og spise sunt. Pillene kan hjelpe gjennom at man går raskere ned i vekt, og når vektreduksjonen skjer raskt og man merker resultatene fort, øker også motivasjonen til å trene og holde seg sunn.

Norske resultater i løpegrener under de olympiske leker

Internasjonalt har ikke Norge gjort det så veldig bra i løpegrenene. Vi bryr oss ikke så mye om oppvisning. Ei heller om konkurransen i seg selv. Kanskje fordi vi er mer opptatt av de positive sidene av løping enn medaljer?

Når det kommer til ultraløp og motbakkeløp er vi konger, men under OL tar vi sjeldent medaljer. Fjorårets OL var enda et bevis på akkurat dette. Urige Buta var langt ifra en medaljeplass i maraton, mens Henrik Ingebrigtsen kom på en skuffende femteplass i løpet på 1500 meter. Når man har en favorittløper som stiller opp i OL, eller i en annen stor konkurranse i Europa, har man i dag muligheten til å satse penger gjennom å vedde på løperen. Det finnes mange sider på internett som tilbyr den muligheten.

Ingen av våre kvinner gikk engang videre til finalen. Med unntak av kappgang har vi faktisk ikke klart å skrape til oss noen medaljer i løping siden maratondronningen Grete Waitz herjet på 80-tallet. Det går selvsagt an å nevne fantastiske Audun Boysen, som var en av verdens beste mellomdistanseløpere på 50-tallet og tok bronse i OL 1956 i Australia.

Man kan også nevne Ernst Larsen, som tok bronsen samme år på en noe lenger distanse, nemlig 3000 meter med hinder. Alt i alt har vi ikke gjort det bra på OL. Grunnene til dette kan diskuteres opp og ned, men til syvende og sist er det opp til alle og enhver hvor langt man vil dra ut på sin kjærlighet til løping. Den kan ihvertfall ikke sammenlignes med vårt spesielle forhold til ski, der vi gang på gang beviser at vi ikke er født med ski på beina uten grunn.

skiing-landscape-1385461-m

Vintersport er vår spesialitet, mens sommergrener blir mest sett på som en hobby. Folk løper fordi de vil komme i form, ikke fordi de vil ta en medalje.

Om maraton

Et maraton er et mål for mange. Et mål som ikke bare dreier seg om ære og stolthet men også om sin egen kropp. Klarer man å løpe et maraton, er man i god form. Veldig god form. De færreste klarer å løpe 42 kilometer uten å gi opp på veien. Legenden om maraton sier at en budbringer løp hele veien fra Marathon i Hellas til Athen, en distanse på 42 kilometer, uten å stoppe. Han gjorde dette for å fortelle regjeringen at perserne hadde blitt slått av de greske styrkene. Så fort han fikk sagt ordene “Vi vant” falt han på bakken og døde.

 Dermed var maraton oppfunnet og hardbarka langdistanseløpere fra hele verden har konkurrert i distansen siden. Helt siden de første olympiske lekene ble skutt i gang for over ett hundre år siden, har maraton vært en sentral idrett. Det snakkes, diskuteres og veddes på maratonløp. Det holdes også maratonløp i de fleste siviliserte land, som et tegn på god helse og selvtilfredshet blant innbyggerne.

Barcelona Marathon er velkjent for sin gode atmosfære, mens Stockholm Maraton tiltrekker seg mest utøvere i Norden og er godt kjent blant nordmenn. Afrikanere har dominert sporten de seneste tiårene, med utøvere fra Etiopia og Kenya nesten alltid på pallplassene. Faktisk er samtlige av de ti beste maratontidene i verden satt av menn fra disse to landene. Det er ikke sjeldent at mennesker kollapser på veien til mål, derfor er det alltid ambulanser og førstehjelptrente folk langs hele distansen.

Det er ikke bare bare å løpe maraton. Man må ha trent opp kroppen på forhånd, man må være klar for løpet og ha et godt bilde av hva man har tenkt å foreta seg. Maraton er kjempespennende for både tilskuere og utøvere, men kan være helsefarlig om man ikke er klart. Både fysisk og mentalt.

Beste løpetreningen

Man kan kverulere i det uendelige om hva som egner seg best for løpetrening. Det viktigste er dog å holde seg aktiv. Året rundt, ikke bare før strandsesongen. Er det snø ute, bør man få på seg skiene og skli ut fra stua og inn i naturen. Er det varmt og godt, er det joggeskoene som ned fra hylla og på beina.

Femten minutters jogging hver dag forlenger livet bedre enn frukt. Bor man i byen og har færre muligheter, er det viktig å finne seg et treningssenter. Her kan man trene både kondisjon og styrke samtidig. Så lenge man har viljen, er allting godt.

Beste norske løperne gjennom tidene

Med vår kjærlighet for utholdenhet og kondisjon har Norge selvsagt dyrket frem flere gode langdistanseløpere.

Grete Waitz er maratondronningen, med både VM og OL-medaljer i lommene. Siden det ikke handler om penger, men om ære, finner man ofte mennesker som kombinerte idretten med jobben. Pål Benum er et godt eksempel – denne doktoren vant seks gullmedaljer på et par år og beviste at man ikke behøvde å vie livet sitt til idrett for å ha god kondis og fart.

Man kan selvsagt nevne Urige Buta, Jan Fjærestad og Knut Kvalheim med sine 16 medaljer, men Mons Øyri, bedre kjent som Mensen Ernst, er og blir en legende. Denne mannen satte Norge på kartet på 1800-tallet med utallige løp på kryss og tvers av hele Europa. Den dagen i dag regnes han til å være historiens største langdistanseløper og den første profesjonelle løperen verden hadde sett. Han tilbakela utrolige distanser gjennom hele kontinent som en del av hans reiser og beviste en gang og for alle at man ikke trengte kjerrer og hester, så lenge man hadde viljestyrken og disiplinen.

Hans lengste løp var fra Istanbul til Kalkutta og tilbake. Det tok ham to måneder å tilbakelegge distansen på over åtte tusen kilometer, men han klarte det helt fint. Gjennom ørken og jungel, over fjell og elver løp han seg til kjendisstatus.